Folkenborg og historien om historielaget.

Folkenborg (en gammel skrivemåte er Folkinsborgh) har en enestående historie. Her krysses lokalhistorie og rikshistorie. Betydningen av navnet er man usikre på, men topografiske forhold kan tyde på at stedet kan ha vært en kirke og samlingssted lenge før kongsbarnet Håkon Håkonsson ble født der på gården i 1204. Det var her Inga fra Varteig søkte tilflukt hos Trond prest, da hun skulle føde kong Håkon Sverresønns barn.

I mellomalderen ble det bygd en kirke der, viet til jomfru Maria. Ved reformasjonen forfalt kirken. I dag vet man ikke nøyaktig hvor kirken stod, siden jernbaneverket brukte mye av området til grus- og sandtak den gang jernbanen ble bygd. Professor og sogneprest Jacob Nicolaj Wilse skrev i sin beskrivelse av Esberg Præstegjeld: <<nok en taler man om et Kapel, som skal have staaet på Gaarden Folkenborg, altsaa næsten af en himmelsk Udsigt, men deraf sees nu intet Tegn eller Levning>>. Biskop Jens Nilsson omtaler kirken i 1585 som et øde kapell.

Ved selvstyre av 1837 ble Folkenborg administrasjonssenter for kommunen, som kjøpte eiendommen for 850 spesidaler i 1848. Kommunebygningen <<Hagastua>> ble kjøpt fra Vestre Haga for 250 spesidaler og flyttet hit. Her på Folkenborg holdt da kommune- administrasjonen til i 50 år. Eidsberg sparebank hadde også kontorer i bygningen.

Eidsberg Historielag ble stiftet 23. februar 1920 på årets første herredstyremøte etter et initiativ fra postmester Nils Bjørn Nilsen. Han oppfordret sterkt til dannelsen av et historielag og begrunnet forslaget som bredt forankret blant innbyggerne i bygda. Han hadde også klare meninger om hvordan man kunne gå fram med hensyn til innsamling av stoff og materiale. Ingen i herredstyret hadde noen innvendinger, og forslaget ble dermed enstemmig vedtatt. Ja, enigheten blant de folkevalgte var så stor at herredstyret der og da besluttet å velge et styre og gikk dermed til valg på styremedlemmer. Etter forslag fra redaktør Halfdan Asphaug ble Nils Bjørn Nilsen valgt til formann og Asphaug selv ble deretter valgt til nestleder. På samme møte ble også lagets vedtekter fastsatt, hvilket forteller at alt var vel forberedt på forhånd. I vedtektenes første punkt står det: << Lagets formål er å virke for bygdens utforskning både hva det vedkommer gårds- som personalshistorie>>.

Møysommelig begynte laget sitt arbeid med innsamling av gamle ting, som til å begynne med ble lagret i et kjellerrom under det som den gang var Folkenborg skole på kommunesenteret Heggin. Det samme bygg som i dag er en del av vårt flotte kommunesenter. Årene gikk og gjenstandssamlingene vokste. Det ble trangt om plassen, og følbare behov for et samlingssted.

Historielagets første formann Nils Bjørn Nilssen døde i 1932 og arbeidet stoppet litt opp. I 1935 startet Jørgen Dahl opp virksomheten igjen, idet han sørget for håndhevelse på eiendommen Folkenborg for kr 10.000. Historielaget hadde den gang en egenkapital på kr 167,90 så muligheten for erverve eiendommen var ikke lys.

På et styremøte 4. desember 1935 meddelte banksjef Syver Hjelmark at arvingene etter hans avdøde onkel, Arne Hjelmark, enstemmig hadde besluttet å kjøpe gården Folkenborg gnr. 71, bnr. 1 og 2, og forære eiendommen til Eidsberg historielag. Betingelsen var, at <<dersom historielaget skulle oppløses>> skulle gården aldri kunne selges, men vedbli å være offentlig eiendom. Den 7. mars 1936 mottok Eidsberg og Mysen historielag skjøte på eiendommen. Ved overskjøtingen ble det nedtegnet at Folkenborg i Eidsberg skal være et samlingssted for historiske minner fra det nærmeste omliggende distrikt og for dette distrikts slekter til fredning og bevaring. Dette skulle gjelde hustufter, bebyggelse, husflid, håndverk og kunst, samt alt som kan vise og belyse det daglige liv gjennom tidene.

Den 20. mars 1936 behandlet historielaget en henvendelse fra Jernbaneverket om det var av interesse for laget å overta grustaket på Folkenborg og det omkringliggende terreng rundt eiendommen. Det svarte historielaget at man så positivt på. Jernbaneverkets svar forelå den 27. juli 1937. Ved en skrivelse fra Statsbanene ved distriktssjef Furuholmen, meddeler han at Stortinget har samtykket i at grustaket skulle overdras til Eidsberg og Mysen historielag. Omkostningene ved overdragelsen måtte historielaget bære.

I januar 1937 mottok historielaget et gavebrev fra Agnes og Harald Narvestad. De overdro den gamle hovedbygningen på Narvestad fra 1724 til historielaget. Den ble i sin tid bygget av sorenskriver Colstrup.

Nå ble det fart i samling av gjenstander og gamle bygninger m.v. Gjennom årene har museet mottatt alt fra mindre gjenstander til store bygninger, dampmaskin, traktorer og redskaper. Fram til år 2000 ble det flyttet og gjenreist rundt 21 bygninger på Folkenborg.








Narvestadbygningen på Folkenborg Museum

Da Mysen ble utskilt fra Eidsberg med virkning fra 1. juli 1920 ble lagets navn Eidsberg og Mysen historielag. Etter at kommunene igjen ble slått sammen i 1962 ble navnet atter endret til det opprinnelige Eidsberg historielag.

Det må også nevnes at den 7. oktober 1977 overdro Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt telthuset ved Eidsberg kirke vederlagsfritt til Eidsberg kommune. Telthuset har fredningsstatus. Eidsberg kommunestyre vedtok den 27. oktober 1977 å overdra telthuset til forvaltning under Folkenborg museum, som selv må sørge for drift og vedlikehold.

I et brev fra Østfold fylkeskommune datert 11.01.1999 ble det vist til fylkesrevisorens rapport om innsyn i driften av halvoffentlige museer. Folkenborg museum hadde nettopp en slik eierform som påpekt. Tiltak måtte snarest iverksettes for å finne fram til en ny eierform for ikke å miste det offentlige bidrag til driften.

Etter mye arbeid med saken vedtok Eidsberg Historielag på ekstraordinært årsmøte 15.10.1999 å opprette en stiftelse med navn Folkenborg museum. I de nye vedtektene ble eiendommen, alle gjenstander og samlinger overført som gave til stiftelsen. I vedtektene for gaven har historielaget fått sikret seg retten til kontorplass og bruk.

Stiftelsen Folkenborg museum er nå en del av Østfold museene.

Eidsberg historielag er nå Folkenborg museum sin grasrotbevegelse. Vi deltar som frivillige på en rekke arrangement på Folkenborg museum. I tillegg arbeider historielagets medlemmer med å skanne gamle bilder, samle stoff til gårds- og bygdehistorien, registrere gamle boplasser og utgir bøker og hefter.