Gamle veifar i Eidsberg (del 2).



 Kart fra 1796

-65-

Kirkeveien mellom Eidsberg kirke og Trømborg kirke.

Rett nord for Eidsberg kirke ved gården (Murukamp) Morkampen, tok veien av nordover, forbi plassen Raskeruud, til gården Ruud. Der gikk det av en vei sørover til gården Skaltorp, men vi skal videre østover til gården (Mortved) Mortvedt, forbi plassen Skaltorphytta, til gården Tangeland. Ved Tangeland går det av en sti til plassen Haugshytten. Vi fortsetter videre østover og kommer inn i skogen der vi får plassen Bjørnstadhytten på venstre side. Vi fortsetter videre østover gjennom (Sameijeaasen) Sameia og Lytomtaasen til vi kommer til plassen Smerkerudhytta. Det neste stedet vi kommer til er Smerkerud og med det er vi framme i Trømborg. Da er det ikke langt igjen til Trømborg kirke.

-66- 

Kart fra 1796

Gammel hulvei retning øst / vest, nord i Hærland


Vi vet at det har vært en ridevei/kløvvei gjennom skogen fra Rødenes og vestover. Hvis vi starter ved (Krok) Kroksund, så ser vi på kart at det er prikkete streker over sjøen der den er på det smaleste, så det er sannsynlig at det er der de ble satt over.

Den første gården vi passerer, er Rakkestad. Så går veien over Rakkestadmosen og forbi plassen Moserud, deretter gjennom gården Glansenberg og ut på den mye mer trafikkerte veien fra (Basmoe Skandse) Basmo festning, sørover forbi (Schlislet) Skislet og videre sørover. Ved Sannum fortsetter vi sørvestover til gården Tommelsrud, 

-67-

deretter forbi gårdene nordre og søndre Klerud. Ved (Aadahl) Ådal fortsetter vi nordover til plassen Fall, og videre til gården (Fillingen) Fjellengen og plassen (Jericho) Skaug. Deretter fortsetter vi over Jerichoaasen og krysser kommunegrensa mellom Rødenes og Eidsberg og kommer straks til «Tavlene». Langs en bekk ved siden av veien ser vi tydelig restene etter en hulvei, og da er det bare en liten strekning før vi kommer til (Paspaa) Kølabånn.

 

Når vi nevner Tavlene, så er det fra gammelt av, før vi fikk skilt slik vi har nå, ei stor tavle som det var skrevet retning med pil og stedsnavn på. 

Kart fra 1796

Finn Pedersen forteller at Ole Fjellengens bestefar hadde fortalt at det fra tidligere tider hadde stått skrevet Stockholm og Christiania på ei tavle som hadde stått her.  Ole Fjellengen forteller at det tidligere sto et skilt med Sverige og Mysen på her. Hans far hadde vist han det da han bare var en liten gutt, og da var det skiltet nesten råtnet opp. Hvorfor det sto Mysen til den ene siden var nok for at svenskene skulle vite hvor de skulle drive kyr fra Sverige i retning i Mysen etter at jernbanen kom dit i 1882. Så 

-68-

da kan vi tenke at det før den tiden ble drevet kyr direkte til Christiania forbi her. Nå står det et gammelt og et nytt skilt her.

Vi vet at det også ble drevet kyr over Ørje via Myrvold til Mysen jernbanestasjon. Før den tid ble vel driftene ført på den gamle kongeveien. Kanskje ble disse veiene forent ved Bjørnstad, Hærland kirke eller oppe ved Slitu og Svenskegrana, videre til Onstad sund, som da var det beste stedet for å komme over Glomma og videre til Christiania.

Vi kan spørre hvorfor er det to veier/stier fra Sverige over grensen til Norge, like ved siden av hverandre, bare i vårt distrikt.

Rødenessjøen er lang, så det var ganske sikkert bare ved Ørje og Kroksund, som var det korteste og letteste stedet å få fraktet hva det skulle være over til den andre siden av sjøen. Det var sikkert mest hensiktsmessig å frakte dyr over ved Ørje for de som kom rett innenfra og litt sørfra i Sverige. Likeledes var det sikkert at for de som kom rett innenfra grensa eller litt lengere nord i Sverige, var det kanskje ved Kroksund det var det letteste og korteste stedet å komme over. Det hadde ellers blitt en veldig omvei om de måtte gå helt til Ørje for å komme over Rødenessjøen.

Vi må regne med at all denne trafikken med levende dyr måtte skje på sommerføre, da det lett fantes fôr langs stiene underveis og behagelig med hvile og overnatting.

Når det gjelder den nordligste veistrekningen fra Tavlene og vestover til Hedemarken har vi fått uvurderlig hjelp av Jan Johansen, som har trålet dette området på kryss og tvers for å finne restene etter denne veien. Noen steder er den tydelig å se, og vi kan følge den i lange strekninger. Noen steder, der det er hogstfelt, er den vanskelig å se, men vi finner den igjen på den andre siden av hogstfeltet. Ved kryssing av bekker ser vi tydelig oppsamling av steiner.

Vi startet ved å gå inn i skogen ca. midt mellom brua ved Hedemarkendemningen og nedre Hedemarken. Der det var mulig, tok vi GPS-koordinater så ofte vi kunne, og ved å sammenligne dem med et gammelt kart fra 1796 kunne vi se at de stemte helt med hverandre. 

-69

Nå er det ikke så lang tid siden denne veien ble brukt, for det var senest under den andre verdenskrig at denne strekningen ble brukt sommerstid for å frakte korn for bønder som bodde i Rødenes når kornet skulle males på Hedemarken.

På vintertid var det vinterveier som ble brukt, og de hadde en helt annen trasé og gikk mere rett fram over myrer og tjern. Det var spesielt for tunge lass, som frakt av tømmer som ble skjært på saga, og retur med plank den andre veien, men naturligvis også korn som ble malt på mølla på Hedemarken.

Hvis vi nå igjen tenker helt tilbake til den tiden da svenskene brukte denne veien til å drive dyr som skulle til Christiania, kan vi følge en vei som kanskje ble brukt.

Fra Hedemarken kom man lett over elva, og da ser vi på kart fra 1804 at veien passerte Sagstua, videre til (Frønås) Føringsås, og forbi (Bratås) Brattås, Steen, svingte til høyre ved Furulund og rett fram til Berger.

Litt om Løkka / Brattås som vi passerer på veien

Hele Hærland var opprinnelig bare et skoledistrikt. Tord Rasmussen Baggetorp, som var skoleholder der ved folketellinga i 1801, ble straks avløst av Johannes Johannessen, som sto i stillingen like til 1840. Johannessen bodde på Brattås. Han var utdannet teolog. En svakhet for sterke drikker var visstnok årsaken til at han ikke kom lenger i karrieren.

På Grini bodde en husmann som kaltes «Trøkker`n». Navnet kom antagelig av at han drev med å trykke mønster på lerret(domestikk). Han lå for døden og sendte bud på Johannessen. «Jeg vil be deg om du vil holde liktale over meg, sa «Trøkker`n», «så skal du få de nye røyserne (støvler) som betaling. Men det er`rte verd du priser meg løkkelig, for det er ikke godt å vite hvordan det går.» «Trøkker`n» døde og det ble likferd. Johannessen var der og talte og hadde de nye støvlene på seg. Han priste Trøkke`n lykkelig både vel og lenge. På hjemveien om natta var han dyktig på`n. i skogsnaret mellom Løkka og Brattås stod det en hvit skikkelse i veien, og Johannessen både svettet og frøs før han slapp forbi. Hjemme på Brattås kastet han seg i senga med støvlene på og trakk dyna over hodet. Men fred fikk han 

-70-

ikke. Det var noe som fura og skura på ruta, så han måtte opp for å se etter. Der stod den hvite skikkelsen og sa: «Du priste meg lykkelig i dag skolemester, men jeg er blitt av de vandrede og vil ha røyserne mine igjen». Johannessen river av seg støvlene og hiver dem ut av vinduet så glassbitene fyker. Så legger han seg og får endelig sove i fred. Kjentfolk så at Ole Johannessen Opsal senere gikk i støvlene. Det var nok han som var kledd i hvitt.

Det er mer å lese om dette i: «Øst i kroken» og litt vestover.

 

Fra Berger var det mest sannsynlig at veien fortsatte vestover forbi Aspelund og (Revyhytta) Revhaughytta og ned på veien like øst for Hærland kirke. Ved kirken kobles denne veien inn på den kanskje eldste veien som vi kjenner fra Stockholm til Christiania.

Hvis dette stemmer, så har vi kanskje funnet en sti, eller etter hvert en hulvei, som ble til en vei som var en av mulighetene som ble brukt for å drive kveg fra områdene på andre siden av grensen til Christiania før jernbanen kom til Mysen i 1882.

Når vi ser at denne stien er tegnet inn på kart fra 1796, betyr det at den kan være adskillig eldre enn det. Hvis det er riktig, kan denne stien, hulveien, ha vært brukt i mange hundre år før jernbanen kom til Mysen. 

-71-


Kart fra 1804

Heen – (Lilleschoer)Lille-Skjør.

Fra Heen søndre gikk det en Kløv-/Hulvei vestover gjennom tunet på Svenneby, videre ned bakken til bekken og passerer ei kvern som lå rett på oversida. Så fortsetter den og passerer rett gjennom tunet på (Skieppe) Skjeppe. Bestemor til Reidar Olsen fortalte at hun var lei at veifarende trampet opp på trappehella for å få av seg det verste av søla når det sølete på veien, for det var jo bare jord de gikk på. Videre fortsatte veien nokså rett fram til (Tilleschoer) Tilje-Skjør. Der gikk også veien rett gjennom tunet, før den fortsatte videre og kom ut på hovedveien rett sør for (Lilleschoer) Lille-Skjør. 

-72-


Kart fra 1796

Fra Svenneby til Knoll

Rett vest for husa på Svenneby tok det av en vei rett nordover, mellom åsene der. Den munnet etter hvert ut i veien som går fra Pengerud til Knoll.

-73- 


Kart fra 1796

Fra Skjeppe til Botten

Fra Skjeppe og sørover må vi først over en bekk før vi kommer til Aas. Rett etter kommunegrensa passerer vi først Myhrer og deretter Kolstad, til vi igjen kommer over til Eidsbergsida og til vestre Botten. 

-74-


Kart fra 1796

Fra Skjeppe til Knoll

Rett øst for Skjeppe gikk det en vei rett nordover mellom to åser og munnet ut på veien fra Pengerud og Knoll. 

-75-

Kart fra 1796


Heen og østover til Trømborg kirke.

Fra Heen søndre og østover gikk det en vei med samme standard som den mot Lille-Skjør. Det var nok helst en ridevei eller kløvvei. Først gikk den litt nordover til gården Heen nordre og gjennom gården (Krasbye) Krosby. Derfra gikk det en sti nordover til (Skare) Skaarer, og sørover til Heen øst. Men fra Krosby og østover kommer man forbi plassen Trippestad og videre til (Raanaas) Rånås søndre.

Like før Trippestad tok det av en sti sørover forbi plassene Berge og Klingenberg før man passerte kommunegrensen til Rakkestad. Deretter kom man forbi plassen (Kaatorphytta) Kåtorphytta og videre til Kåtorp.

Men videre østover fra Rånås søndre kommer vi først til (Skokulstad) Skikkulstad, som var et lite knutepunkt. Vi fortsetter videre østover, krysser bekken og kommer til Brennemoen. Vi fortsetter videre litt 

-76-

nordøstover og krysser igjen en bekk før vi kommer til plassen (Braae) Brå og videre til (Lunge) Lødengen før vi munner ut i hovedveien fra Mysen til Rakkestad.

Fortsetter vi da nordover på hovedveien, får vi Kolshus på vestsiden av veien, og når vi har kommet fram til der det begynner å bli bratt, svinger det av en sti til venstre som lager en bue vestover som en snarvei og opp til Trømborg kirke.

Men den virkelige veien fortsetter rett fram etter Kolshus og følger den traséen der veien går i dag forbi «Mariakilden» med avkjøringen til kirken fra nordsiden. Mariakilden har gjennom tidene vært kjent for å bringe helse til syke og svake, Kanskje helst til syke barn. Det var en åpen ile som lå like ved riksveien innved den skogkledde hellinga opp mot kirken. Dyrkelsen av rennende vand og troen på at visse oppkommer kan gi sunnhet og styrke er et trekk en finner hos de fleste folkeslag til alle tider. Hvor lenge kilden ved Trømborg har vært ansett som noe utenom det vanlige vet ingen. Det kan være at den var kjent før kristendommen kom til landet, men troen på denne undergjørende kraft kan like gjerne ha oppstått i katolsk tid. Det er mer er å lese om dette på www.kulturminnekart.no

Men det går an å ta en snartur for å komme til kirken. Hvis vi da tar av nordover ved Skikkulstad, kommer vi først gjennom gårdene søndre og nordre Spestad, og fortsetter vi så videre nordover, kommer vi til Fossum. Der tar vi av til høyre (østover), og da er vi straks ved Trømborg kirke. 

-77-


Kart fra 1796

Fra Rånås og sørover

Nordover fra Trippestad kommer man rett vest for plassen Rånåshytta og videre til gården Rånås vestre.

Hvis vi tar nordover fra Rånås søndre, kjører vi mellom åsene før vi kommer til Rånås vestre, og videre sørover til Skaug.

Tar vi vestover her, må vi over en bekk, før vi kommer til plassen Grisebu som ligger like øst for Skårer varde.

-78- 


 

Kart fra 1796

(Skokulstad) Skikkulstad til Eidsberg kirke.

Det gikk en vei fra Skikkulstad nordøstover til Spestad søndre og videre til Spestad nordre. Deretter fortsetter vi over bekken før vi kommer til gården Rånås nordre. Deretter følger den åsen til man kommer fram til veien sørfra fra Rånås vestre. Like nord for dette krysset går det en sti over bekken til Gutu. Rett etter kommer avkjørselen til (Finnestadruud) Funingsrud som ligger like vest for veien, deretter igjen over bekken og krysser vel egentlig den virkelige veien til Gutu og nordover forbi plassen Finnestadhytta og munner ut i veien mellom Finnestad og Haug.

Så fortsetter vi tvers gjennom gården (Biornruud) Bjørnerud. Der kommer også veien inn sørfra fra Tutturen. 

-79-

Fra Bjørnerud går det også ei sløyfe nordover forbi gården (Girue) Jerud og innom gårdene (Taugeruud) Tokerud østre og vestre og kommer igjen ut på veien fra Bjørnerud og forbi plassen Kongerud.

Videre kommer veien fra Pytt inn sørfra. Deretter går veien gjennom gården (Schikulstad) Skikkulstad. Fra Skikkulstad går det også en sti over dalen og bekken til Finnestad.

Deretter kommer vi til Kleven, der er det to muligheter videre, enten rett fram å komme ut på hovedveien mellom Mysen og Rakkestad rett sør for plassen (Grønnehytten) Grønnern, eller litt vestover forbi plassen Engen og komme ut på hovedveien i krysset til Huseby. 

-80-


Kart fra 1796

-81-

Fra Skikkulstad, Brennemoen og sørover til Berg

Fra både Skikkulstad og Brennemoen går det veier sørover på hver side av bekken og som går sammen til en vei før en bekk, og deretter kommer vi til (Vesterbye) Vesterby. Deretter kommer vi til (Mellbye) Melleby og videre ut på hovedveien fra Mysen til Rakkestad ved Berg søndre. 




Kart fra 1796

-82-

Fra (Lynge) Lødengen til Finnehuset

Fra (Lynge) Lødengen og sørover ser vi at det har gått en sti eller kløvvei over en bekk forbi plassene Bergenhus til Engen, gjennom gården Løtje, ukjent hvilken gård det er i dag, hvor den fortsetter over to bekker til Vesterby.

Fra Vesterby går det en sti sørover innom plassen Arvehytta over kommunegrensa og til Finnehuset. 

Kart fra 1796

-83-

Fra Filtvet til

Finnehuset

Fra lille Filtvet går det en sti eller kløvvei sørover hvor den først krysser to bekker og fortsetter på vestsiden av en ås, før den kommer til Vesteby. Deretter fortsetter den sørover forbi gården Torp til Finnehuuset.

Her var de flinke til å benytte kraften som elva ga. På østsiden av hovedveien ser vi på kartet en demning, som enda er synlig den dag i dag. På nedsiden av dammen var det både møller og sager. 


Kart fra 1796

-84-

Skikkulstad

Kleven – Eidsberg kirke

Fra Skikkulstad går veien innom Spestad, Rånås, Bjørnerud, Skukustad, Kleven, forbi husmannsplassen Grønnerhytta og fram til Eidsberg kirke.




Kart fra 1796

-85-

Fra Heen søndre og nordover

Fra Heen og rett nordover kommer vi først til Krosby, der veien til (Skaare) Skårer tar av.

Middelalderkirken Hen Kirke skal ifølge tradisjonen ha stått på Nord-Hen (nå Ytre Mellebys grunn) like vest for Hen-gårdene. Hen Kirke nevnes først i 1401. Den var da allerede nedlagt og inntekten lagt under Eidsberg kirke, står det i biskop Eysteins jordebok (RB). Det kan ha blitt behov for en sognekirke her i forbindelse med den særskilt sterke nyrydninga som foregikk i strøket Pengerud-Tokerud i tida 1000-1349, og den har temmelig sikkert blitt nedlagt som følge av at omtrent alle disse gårdene ble lagt øde etter mannedauden, skriver Kåre Lunden. Kirkens konstruksjon og skytshelgen kjennes ikke, og kirketomten kan ikke lenger påvises med sikkerhet.

Det er mer å lese om dette i www.kulturminnekart.no.

Vi fortsetter rett nordover og passerer en bekk før vi fortsetter oppover en bratt bakke før vi kommer til Berger, der vi fortsetter gjennom gården, videre litt nordøst til (Tutum) Tutturen og opp til Bjørnerud, der den munner ut i veien som kommer fra (Skukkelstad) Skikkulstad til Eidsberg kirke.

Før vi kommer til bakken opp til Berger, tar vi av til venstre og passerer Pengerud og fortsetter opp til Berger.

Ved Pengerud går det en vei over åsen som kommer fram til Knoll.

Fra Knoll går det en vei sørvestover, der en først kommer til plassen Knollhytta og videre til (TilleSchoer) Tille-Skjør.

-86- 

Kart fra 1796

Pytt

Pytt var en gård som det gikk veier til alle kanter fra.

Nordover gikk det en vei forbi plassen Taafy (ukjent plass se kart under) og munnet ut i veien fra (Skukkestad) til Eidsberg kirke.

-87-

Østover gikk veien over åsen, svingte litt nordover forbi plassen Gullhaug/Gjælketomta, som en periode var en landhandel, og videre til Tutturen.

Sørover gikk veien forbi plassen Pytthytta og videre til Knoll. Ved Pytthytta var det også en mulighet å komme fram til Berger.

Vestover var det to muligheter for å komme til (Biltved) Biltveten, den ene litt nordafor, og den andre litt lengre sør for vestre Pytthytta og videre til Biltveten. 



 Kart fra 1796

-88-

Biltveten

Fra Biltveten var det to muligheter videre. Den ene gikk vestover og munnet ut i hovedveien fra Mysen til Rakkestad. Den andre gikk nordover forbi de fire plassene Stubberud, videre til (Klemensruud) Klemetsrud, en avstikker vestover til Berg og videre til Gammelsrud. Videre på østsiden av (Huusebye field) Husebyåsen, til plassen Engen og videre ned til krysset til Huseby. 



Kart fra 1796

-89-


Heen søndre og sørover

Fra Heen søndre og sørover er det to muligheter.

Den vestre går tvers gjennom gården Mellebye, der tar det av en vei til plassen Aspelund. Videre går den sørover jordene til plassen Tønsberg og over tre bekker til Stompeslett.

Den østre går først til Heen østre, og derfra sørover jordene, må krysse to bekker før man kommer til Stompeslett, den veien som igjen ligger like vest for (Nyegaard) Nygård. 

-90-


Kart fra 1796

-91-

Stompeslett

Fra Stompeslett kommer man rett sør for Rakkestadgrensa til (Degnæs) Degnes. Derfra kan man komme til de tre gårdene nordre, østre og søndre Botten i Rakkestad. Fra Degnes går det også en sti rett sørover til en mølle og sag ved (Kaaen) Kåen.

Litt tilbake til Stompeslett. Vestover derfra kommer man til vestre Botten. Fortsetter man videre nordvestover, kommer man først, etter å ha passert kommunegrensa, til gårdene Kolstad og Myrer, deretter til Brøntorp, så deretter på en sti til plassen Røsserundhytta som ligger ved veien fra Mysen til Rakkestad. 

Kart fra 1796

(Kieve) Kjeve

Det er tre muligheter å komme fra Kjeve. Tar vi den ene veien sørøstover, kommer vi ut på hovedveien fra Mysen til Rakkestad litt sør for (Dinglør) Dingtorp. Tar vi den andre veien, kommer vi ut på 

-92-

hovedveien litt lengre sør. Tar vi den tredje muligheten, kommer vi til plassen Hannestad.

Fra Hannestad kan vi ta veien sørover til (Brønstorphytta) som ligger på Rakkestad sida. 

Kart fra 1796

-93-

Fra Grøterud til Langbråten og Torp

Grøterudgrenda ligger på grensa til Rakkestad. Grøterud består av tre gårder, vestre, østre og søndre.

Rett nordover fra Grøterud kommer vi først til (Langebraaten) Langbråten eller litt østover til Torp. 

Kart fra 1796

-94-

Torp

Vestover fra Torp kommer vi til hovedveien fra Mysen til Rakkestad ved (Lille Schoer) Lille-Skjør.

Fra Torp kan vi følge en stor rundkjøring.

Kjører vi nordover, kommer vi først til (Schøer) Skjør og deretter til Hauger. Der kan vi krysse hovedveien og komme til plassen Banken.

Videre kjører vi litt vestover over to åser til (Schiøshammer) Skjørshammer. Deretter fortsetter vi sørover over en bekk, med en grind på hver side av bekken. Da er vi straks ved plassen (Brattaas) Brattås, fortsetter på sørsiden av en ås til plassen (Langebratplads) Langbråtenplassen. Så er det bare en liten strekning igjen før vi er ved Torp igjen, og ringen er sluttet. 

Kart fra 1796

-95-


Lislerud

Fra Brattås går det en vei i retning mot Glomma og da kommer vi til (Lisleruud) Lislerud. Det ser ut til å være to gårder. Videre derfra sørover kommer vi til plassene (Tapapalapap)Tappelapp, og (Hopesteen) før vi krysser Rakkestadgrensa til (Sitaren) Suteren. 



Kart fra 1796

Fra Brennemoen til Folkenborg og videre sørover

Brennemoen kan se ut til å ha vært et knutepunkt for trafikk fra øst til vest i tidligere tider, da kanskje først som sti og deretter som kløv etter som trafikken økte. Rent lokalt var denne veien veldig viktig bygdene mellom, og vi vet at det alltid har vært behov for kommunikasjon landene mellom, da gjerne fra hovedstad til hovedstad, som Kristiania 

-96-

og Stockholm, og vi ser for oss postmannen med taska over skulderen og senere tider med kløv på hesten. Onstad sund har vært kjent som det eneste stedet for å kunne komme over Glomma.

Vi må tenke hvilke veier det var naturlig for veifarende å velge når de var på reiser. De var sikkert da som nå interessert i å bruke den veien som var raskest, og det ble etter hvert mange veier å velge mellom. Denne veien var da en vei mellom Onstadsund/Askim/Lekum eller Trøgstad/ Mysen. Her var det lett adkomst sørfra på Glomma til Øyeren.

At den er gammel, ser vi på alle gravhaugene som ligger på begge sider av veien fra Ruuds hospital og sørover. Den veien som er i bruk i dag, er den opprinnelige, selv om kartet er overtegnet der Karl Johans vei går. Men vi følger veien videre ned til Narvestaddalen med bru over Mysenelva og opp til Narvestad og Mustorp og fram til Folkenborg. Derfra var flere muligheter som til Mysen, men kanskje heller over åsen til Trømborg og videre sørover til Rakkestad og Halden (Fredrikshald) eller Sarpsborg (Borg). Fra Folkenborg var det også sørover lett adkomst til Glomma på flere steder og videre ut i havet.

 

Men det går også en vei fra Brennemoen og litt nedenfor, om den er eldre eller av nyere dato er det ingen som vet. Den går gjennom en plass som heter Øierud og videre gjennom både Nordre og Søndre Brødremoen før den kommer fram til Østereng og videre fram til krysset der den ene veien går nord/øst forbi Saribakke og fram til Momarken.

-97- 


Kart fra 1817

Den nye traséen fra 1857 gjennom Askim og Eidsberg

Gjennom hele historien har mye forandret seg, og slik var det også med veiene. Vi tenker nå på veien fra Kristiania til Stockholm. En av dem  var Karl Johans vei fra 1828, men den var ikke i bruk lengre enn 30 år. Den var rett og fin etter den tids veier, bred nok til at man kunne kjøre med vogn. Trafikken økte, og det ble mer og mer transport, og med dårlig vær kunne det være vanskelig å komme seg fram, særlig i bratte bakker. Det var ikke uvanlig at de som kjørte med tung vognlast, måtte lesse av noe nederst i bakkene og «kippkjøre» flere omganger for å få alt med seg. Dette var ikke holdbart.

Det var først og fremst det å komme over Glomma som var det største problemet. Overgangen ved Onstad sund var tungvint og mange ganger overbelastet, så noe måtte gjøres. Det var flere forslag og flere steder som ble vurdert, men valget falt på Fossumalternativet. Når de først hadde bestemt, seg gikk det raskt. Til amtstinget i 1853 forelå tegninger og overslag for en kjedebru i ett spenn over Fossum-fossen, 

-98-

utarbeidet av Chr. W. Bergh som var blitt departementets «Assistent i Veivesenets anliggender». Samtidig forelå planer for 18,2 km ny vei fra «Pladsen Brennemo i Eidsberg til pladsen Knapstad i Hobøl». Overslaget for brua lød på 29 150 spesidaler, med vegen 77 900 spesidaler.

Bygging av Fossum bru i 1854 ble etter anbud bortsatt til eieren av Fritzøe Værk, men under den eksepsjonelt lave vannstanden denne høsten ble det oppdaget et skjær ute i fossen hvor det var mulig å sette opp en brupilar. Det store spennet kunne nå deles opp i to spenn á 37,50 meters lengde, og brua kostet 85 470,58 spesidaler. Fossum bru som nå erstattet ferjing over Onstad sund, ble ferdig i 1857.

Men la oss se på bakgrunnen for utbedringsarbeidene på veien i siste halvdel av 1800-tallet. Vi siterer fra «Detailleforslag om Anlæg af ny Vej mellom Brændemoen og Hån, og underskrevet av Ingeniørløjtnant Brandt: Efter at vejen fra Kristiania til Brændemoen i Aarene 1854-63 er bleven fuldstændig omlagt som Chausee, staar nu igjen til Omlægning af Vejen mellem Kristiania og Sverige over Hån Strækningen fra Brændemoen østover, ca. 3 1/8 Mil. Idet jeg til Motivering af en forbedret Kommunikation her kan henvise til Sluttningen af Amtets Skrivelse til indre-departementet af 6te December og Formandskabernes Andragende af 10de Mai 1865, som medfølger, bemerkes, at denne Vej har Betydning ikke alene for den indre Ferdsel mellem Sognene Ejdsberg, Herland og Ødemark (5 a 6000 Mennesker) men ogsaa for den Trafik med Kristiania og de smaalenske Byer, som udgaar saavel fra disse Sogne som fra især Nordmark Herred i Wermland. Denne Trafik bestaar saa vel for Norges som Sveriges Vedkommende i Afsetning af Korn og Fedevarer hvortil for Sveriges Del maa føjes Jernvarer. (...) med den Tilstand, hvori denne Vej nu befinder sig, er den kun lidet skikket til Befordringaf en saadan Trafik. Under Hænvisning til medfølgende Profiler og de anstillede Transport beregninger bemerkes, at den i gjennemsnitt krever 20 Hestedagsverk pr. Mil (…) Dens Omlægning krever saaledes en fuldstendig ny linje, som nu er udstykket fra Brændemoen paa Nordsiden af den gamle Vej indtil Lundeby i Herland.

Veianlegget videre østover fra Brendemoen ble gjennomført fram til Lundeby i 1876 og videre til Ørje i 1877. Den nye veien erstattet nå «Kongeveien» som skrev seg fra 1818. 

-99-


Med dette var traséen for den dags E18, (nå rv. 128 i 2019) igjen lagt om. I Eidsberg og Hærland ble veien omtalt som «Storveien» eller «Linna».

Fast dekke ble først lagt vestfra på rv. 6 (riksveien før den ble døpt om til E 18) til Lundeby skole i 1946 og sammenhengende til Ørje i 1950. Fast asfaltdekke kostet da 37 kroner pr. meter husker Kjell Undrum at veioppsynsmann Sigurd Høgås hadde fortalt en gang.

Kilder angående ny trasé for kongeveien: Glimt fra veghistorien i Østfold og Smålenene bru og dens forgjengere, utgitt av Statens vegvesen. 

 

Hvor ble så den nye veistrekningen anlagt

Etter at veien kom over Høgda i Spydeberg, fortsatte den nedover og langs fjellet fram til Fossum bru. Etter passeringen av brua fulgte den det laveste nivå ved åsen til høyre forbi der som gartneriet til Rustad ligger nå (2019). Litt etter gartneriet fortsatte den opp bakken til venstre og fortsatte der nåværende trasé mot Askim nå går. (På den tiden var det ikke noen by, den kom først etter jernbanen i 1882).

Geir Johansen i Askim Historielag forteller at i bakken opp til Askim ved Hasle, fortsatte den rett fram opp til der Askimbyen skole nå ligger og fortsatte der Skolegata nå er, østover til Høyendal og videre østover til Sekkelsten. 



-100-

Da jernbanen kom i 1882 ble denne veien stengt, og da ble det en overgang på toppen av bakken, og veien gikk innom det som nå er Askim og fortsatte opp til Høyendal og videre til Sekkelsten. 

Det var lenge diskusjoner om veien fortsatt skulle gå der den gikk innom Askim eller om den skulle legges utenom, men 15. desember 1980 åpnet den nye veistrekningen. Den fortsatte da rett fram ved overgangen, under jernbanen lengre framme og videre opp til Høyendal.

Så kommer vi til Fuskbakkene som gikk i skarpe svinger på begge sider av bakken, både nedover og oppover. Nå skulle det unngås bratte bakker, slik at hestetrafikken skulle få det lettere enn det man hadde på den tidligere veien. I tillegg var den steinlagt (brostein), sikkert for at det skulle bli lettere å komme opp med tunge lass, ellers kunne det bli svært tungt, da hjulene lett sank ned i gjørma, spesielt i regnvær, men også for å unngå at masse rant ut og ødela veien ved nedbør.  

-101-

Siden fortsatte veien over Slitusletta. Der skogen begynte, var det først en skarp sving til høyre og deretter til venstre før den kom opp til Vatnersteinen og Svenskegrana.

Vatnerstenen er et begrep fra den tiden da det bare var hestetrafikk her på veiene. Denne flate steinen ligger inntil gangveien ca. 200 meter vest for rundkjøringen på Brennemoen, ved siden av den gamle E18. For en tid siden ble denne veistrekningen lagt om på grunn av noen skarpe svinger som var der før en kom ut på Slitusletta. I gamle tider gikk den gamle veien rett ved siden av denne steinen, for der var det et vannoppkomme (ile) eller en liten bekk hvor det alltid var rennende vann vinter som sommer. Alle hester som kom forbi der viste om denne ilen så der ble det alltid en liten rast hvor hestene fikk slukket tørsten sin. Det sies at denne ilen ble flittig brukt av tatere som ofte var i området og andre veifarende. Med tiden har vannet gravd seg dypere slik at det nå ville bli vanskelig for hester å drikke der.

Det er mer å lese om dette på www.kulturminnekart.no.

Derfra den fortsatte på nåværende trasé til litt forbi utsiktspunktet over Eidsberg. Der gikk den tidligere litt nordenfor nåværende vei og videre til Momarken. 

-102-


Videre nedover Skofterudhellinga hvor det var noen svinger og over ei ny bru over Mysenelva ved Rustad. Først når vi kom til Visterbrua, som var ei fin hvelvbru, begynte den kjente Visterhellinga med mange skarpe svinger før vi kom opp til krysset ved Hærland kirke. Det var særlig den første svingen øverst der de som kom østfra, gjerne kjørte for fort. Så gikk det rett fram ned mot Visterbekken. Dette var nok ikke det største problemet for hestetrafikken, men etter at bilene kom og dermed større fart at vanskelighetene etter hvert ble større. Når vi kom opp bakken, var vi ved krysset der vi sørover kom til Hærland kirke og til venstre forbi Herslet til Homstvedt. Deretter ble veien lagt tvers igjennom tunet på Kirkeby. 

103-


Deretter ble veien lagt i store og mange svinger før man kom ned til brua over Revhaugbekken, og videre gikk den opp til brua over Bergerbekken. Nå er det lett å si at den passerte Bøndenes hus, men det gikk rundt 50 år før det begynte å bli bebyggelse ved siden av veien. Da ble det bygd både hus, butikker, posthus og bensinstasjoner etter hvert. Siden gikk veien stort sett slik vi ser den i dag til Lundeby, men det meste av tiden nordafor den gamle kongeveien til Karl Johan. Det vil si etter at denne gamle veien kom over Glomma ved Onstad sund, gikk den på nordsiden av den nye veien, men de krysset hverandre ved Brennemoen.

Mellom Bøndenes hus og Lundeby lå en lite bruk som ble kalt «Moskva». Dette bruket lå i nord/østre kant av rundkjøringa ved Svenneby. Det var hit Anna Wilson flyttet bygningen på Delingsrud, og det var her hun senere bodde. I tillegg eide hun øvre Tangen og Elverø. Anna Wilson var en spesiell dame. Hennes mange opphold i Amerika gjorde sitt til at hun virket fremmedartet på omgivelsene.

Lille julaften i 1998 bringer Indre Smaalenenes Avis en artikkel som er ført i pennen av denne tids redaktør David Koth Nordbye.

Anna Wilsons niese, Olga Buer Sorte, forteller til redaktøren en spesiell historie som en prøver å gi et sammendrag av sammen med observasjoner fra andre kilder.

William H. Taft var USAs president i en fireårsperiode fra 1909. Det hevdes 

104-

at han skal være far til Anna Wilsons datter Olga. Det var en stor belastning å ha barn utenfor ekteskap på denne tid. At faren skulle være en høytstående amerikansk embetsmann på vei mot maktens tinder, gjorde ikke saken bedre. I kirkeboka når Olga blir døpt i 1894, kalles faren Kavalerist Henry Roland. Mer om dette kan leses i boken

Det er mer å lese om dette i «Øst i Kroken» og litt vestover.

Etter at den krysset Heravassdraget over Lundebybrua, fortsatte den før Liabakken over Kvernhusengenbekken. Der ble det igjen noen skarpe svinger før toppen. Brua nederst i bakken var veldig smal, 6 alen, ca. 3 ½ meter, som resten av veien, og den stod nærmest på tvers. Derfor sto det noen kraftige stabbesteiner nederst, for der var det veldig bratt ned mot bekken. For mange som kom der med store lass, var det ikke uvanlig at de hadde med seg to hester, den andre bak for å hjelpe med å holde igjen nedover. 



Deretter fortsatte den sør for Moenstjenn eller Aakertjenn som det het på den tida.

På Myrvold var det et hvilested. Midtveis mellom Mysen og Ørje «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover.

Olea Hakabru var en av eierne en tid og hun solgte brennevin, og hun ble anmeldt en gang. Hun kjøpte antagelig svenskebrennevin på 

105-

dunker. Hun hadde dunken stående på kjøkkenet med ei pute oppå og et overtrekk. Etter anmeldelsen kom lensmann Hjort for å beslaglegge brennevinet. Men han fant ingenting, for han satt selv på dunken. Hun var nok redd for å bli tatt for det var vanlig at noen fikk mulkter for ulovlig brennevinssalg, og mulktene gikk over fra gjestgivernes lommer til fattigkassen.

Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her.

Det er mer å lese om dette i «Haakon 2014.

Etter Myrvold var det ei helling opp til Åsen, ikke så veldig bratt, men med mange skarpe svinger. Helt øverst var det en spesielt skarp sving hvor det en gang på 1950-tallet kom en kanadier i alt for stor fart fra Ørje. Der mistet han kontrollen og omkom etter et sammenstøt med en fjellknaus. Dette stedet heter Kanadiersvingen den dag i dag.

Veien fortsatte rundt Rundtjern for deretter å krysse Karl Johans kongevei. Det sier seg selv at de beryktede svingbakkene på grensen til Rødenes, var skarpe. Så fortsatte traséen nærmest der den går i dag til Ørje. 

-106-

Trafikken økte, og kravet til nyere, bedre og bredere vei tvang seg fram, og i vårt distrikt ble ei ny hengebru bygd over Glomma litt nordenfor den gamle i 1961. Denne nye veien går stort sett i samme trasé som den fra 1857, men med en del oppretting der det var noen småsvinger. I tillegg ble den utbedret og utvidet med vel 1 meter på hver side. Der det var ekstra skarpe svinger, ble den lagt helt om, og vi nevner: Fuskbakkene, Visterhellinga, strekningen nord for Hærland kirke, Liahellinga og hellinga fra Myrvoll og opp til Åsen. På Rødenessida var det nok Svingbakken som fikk den største forandringen. 

Igjen gjentok det samme seg. For 4. gang siden 1828 ble behovet for ny og bedre vei igjen aktuelt. I 2017 sto ny motorvei ferdig etter arbeid i flere år og mange etapper gjennom Eidsberg.

 

Rustad – Hallingstorp – Fanghullet – Skårer

Etter å ha passert over brua ved Rustad, kjører vi på hovedveien til Hærland kirke. Etter avkjøringen til Hallingstorp tar vi av til høyre og kommer til Fanghullet, passerer to husmannsplasser før vi kommer til Skårer. 

107-



Kart fra 1804

Kjeserud – Skårer – Skollingsborg – Faulie – Hemerighytta

Litt før avkjørselen til Kjeserud tar vi av sørover til Skårer, videre passerer vi en bekk før vi kommer til Skollingsberg. Deretter fortsetter vi til husmannsplassen Langhus før vi igjen passerer den samme bekken og kommer til Faulie. Deretter fortsetter vi til Hemerighytta, der svinger veien nordover og passerer to husmannsplasser som heter Skårerhytta. Tar vi til venstre der kommer vi utpå igjen veien fra Skårer og Skollingsberg.  Men tar vi veien nordøstover kommer vi ned på hovedveien fra Hærland kirke og østover. Tar vi derimot til høyre, kommer vi etter å ha passert en bekk og nærmest kjørt i skogen og over en ås til Solberg. Men like før vi kommer til Solberg, passerer vi 

-108-

husmannsplassen Kleva og en avstikker til husmannsplassen Svens-kerud.  


Kart fra 1804


Solberg til Baggetorp – Østby - Skaugen og Slora

Fra Solberg og rett østover passerer vi en bekk i bunnen av dalen til Baggetorp. Derfra kommer vi sørover til husmannsplassen Bjerkelund. Fra Solberg går det også en vei litt lengre nord, og i bunnen av den samme bekken går det også en vei til Baggetorp. I bunnen av dalen fortsetter veien nordover forbi plassen Braaten til gården Østby som ligger ved hovedveien. Ved Braaten tar det av en vei som går mellom åsene til plassen Mærredalen. 

-109-

Fra Solberg fortsetter det en vei rett sørover til plassene Skauen og Slora, før den fortsetter videre sørover inn i skogen.

 

Kart fra 1804

-110-

Tre muligheter for å komme til «Gryny» Grini øst, og Grini vest

Den første muligheten var fra Herland gård og sørover, men det ser ut som at den veien bare gikk til Grini vest. Den andre muligheten var å ta av fra hovedveien litt øst for Herland gård, og den gikk bare til Grini øst, men den gikk også videre til Solberg, med en avkjøring til plassen «Fuia» Fjell. Den tredje muligheten var å ta av hovedveien ved «Nygaaro» Nordby, men den gikk midt mellom gårdene forbi plassen Kleva og videre vestover til Trømborg.

Ved Sladderaas litt lengre øst på hovedveien gikk det av en vei sørover, stort sett mellom åsene, over en bekk og på vestsiden av Damkiernene og videre over den samme bekken og på øst siden av Dahlsvann forbi Sætertjernene til Mellebyseter og videre innover i fjella. 

-111-


Kart fra 1804

Brattfoss  til «Kullevandet» Kulevannet

 

Veien kom fra bygda og gikk inn til Brattfoss. Videre gikk veien, eller var det kanskje heller sti eller snøtt en kjerrevei. Den startet ved Brattfoss og fortsatte stort sett der det var enklest å komme fram, for det var vel planker som hadde blitt skjært på saga ved Kulevannet som 

-112-

skulle fram til bygda. Det var kanskje helst om vinteren den var mest brukt så da kunne vi heller kalle veien en sledevei. Denne veien ble nok også brukt til å frakte ting til og fra setrene i fjella. Som du ser, gikk veien innom flere setre.

Den gikk først nord for Iglekjern og videre øst for Sagduplene. Deretter over en bekk ved Rue sæter (Rudseter) til Westerbysæter, videre nord for Stievand. Deretter fram til Mellebysæter og videre til  Blyvoldsæter. Veien endte i nordenden av «Kullevandet» Kulevannet. 

Kart fra 1796


Fra havet til Øyeren

Vi kan tenke at hvis reisende kom sørfra, forbi Sarpefossen og videre oppover i Glomma, kunne Lysakerevja være et sted som de kunne bruke å gå i land for videre ferd nordover.

For å komme over Lekumelven vet vi at på 1700-tallet var det der det var vanlig å krysse elva ved Lekum ifølge kart. Men det kan være tenkelig at det også mye tidligere var her det var lettest å komme over vassdraget. Så fortsatte ganske sikkert veien der det senere har vært veifar forbi Haug, som i hvert fall på 1700-tallet var skysstasjon. Videre gikk veien nordover på østsiden av Moensbekken og krysset veien fra Ås til Folkenborg. Nede i dalen er det fra den tiden ei praktfull hvelvbru over bekken. Like nord for dette stedet hendte det noe som Moen har skrevet ned. Vi siterer:  

-113-

Skallaksky u. Nord-Moen                  

Kristian Moen har skrevet noen notater som vi har fått fra Edvard Moen, og vi leser: Rett nede i veien for Simensrud er en fylling som veien går over som kalles Skallaksky. Dette navnet blir mer og mer borte – bare enkelte gamle mennesker skjenner til det. Hvorfor fyllinga har det navnet eller hvor navnet kommer av vet ingen som jeg har snakket med. På denne fyllinga har det en gang skjedd et uheld. Det kom en gang et likfølge der, og på en eller annen måte veltet likkista av kjøredonningen og trillet nedover skråningen. Denne hendelsen er det kanskje 200 – 300 år siden hendte. Hvordan uhellet kunne forekomme vet ingen, men det kan jo tenkes at hesten løp løpsk. Det kunne vært en skåksky hest (en hest som er redd for skåka-skjekene-draget). Jeg har i de senere åra lurt på om Skallaksky er det samme som vi nu kaller Skåksky. Hvis det er tilfelle er navnet Skallaksky kommet efter uhellet for mange år tilbake. Dette veistøkket «Skallaksky» er på veistøkket Slitu st.-Haugskrysset, ca. 100 meter nord for delet mellem Fjøs og Moen. Jeg skriver dette for at de som kommer efter her på gården skal ha rede på litt av det som har hent her.

Kilde: Ole Edvard Moen.

 

Husmannen på Sørengas tur til mølla

”Erik Larsens sønn Ove Eriksen hadde fortalt meg en gang at hans far hadde spurt Hans Svennongsen (gårdeieren) om å få låne en hest for og kjøre til Lekumdalen med korn til maling. Svennongsen sa nei. Erik Larsen måtte da ta korn i en sekk å bære til mølla – dette var en lørdag kveld. Erik fikk malt kornet og tok det med seg, men det ble langt på natt innen han kom oppover her igjen. Når han kom innpå skogen her, straks ovenfor Fjøsdelet, var han så trøtt og sliten at han med sekken på ryggen hellet seg mot kanten ved veien, veien går her noe lavere enn terrenget på vestsiden. Her sovnet Erik. Søndag morgen kom Hans Svennongsen kjørende forbi her på vei til kirken, dem begynte gudstjenesten adskillig tidligere i den tid. Han fikk da se Erik – sin husmann sitte lenet mot kanten med sekken på ryggen og sovende. Han stoppet hesten, gikk av og vekket Erik og sa: Hadde jeg visst at det var så snøtt med matmel hos deg, skulle du 


-114-

nok fått lånt hest. Jeg trur det var nokså snøtt med føa i de fleste husmannshytter. Dem fleste hadde vel 1 ku høyden 2, jordveien ca. 25 mål som det vokste lite på. I husmannshytta var det ofte 8 – 10 barn som levde på graut og velling sild og poteter. Ofte strakk ikke mel og poteter til. Når det led utover våren måtte de så fram til husbonden og låne av han. En eidsbergbonde sa en gang: Hvis en husmann har mer malt mel enn det går med til jul, er det ikke råd at tale til han. Det var altså mer fordelaktig når de måtte frem på gården å låne allerede midt-vinters. Denne bonden mente ikke alt han sa, men han prata mye”.

På østsiden av veien, inne i skogen, kan vi lett se mange gravhauger både store og små, så da skjønner vi at her ligger det mange viktige personer. Det er tydelig at gårdene der i området er svært gamle, og vi vet at det var betydningsfylt å bli gravlagt ved siden av hovedveier med mye trafikk. Da kan vi med sikkerhet si at dette var en svært gammel ferdselsåre.

Litt lengere nordover på veien kommer vi til Tenol kirkeruin som ligger på gården Slitus grunn. Tenol kirke ble reist i siste halvdel 1200-tallet, som anneks til Eidsberg kirke, og viet til Peter og Paulus. Den skal ha blitt bekostet og oppført av bøndene på gårdene Slitu, Sletner og Moen, antagelig som en erstatning for en eldre trekirke som brant ned.

Ved siden av kirka lå en husmannsplass som ble kalt Tenor. Stua lå på østsiden av veien, mens lagården på andre siden. Den hørte til Moen Nordre. Husa ble tatt pent ned i 1955 og fraktet til Folkenborg for å bli satt opp der som en husmannsplass. Nå hendte det at under bråtebrenning tok stua fyr og brant opp. Stua på Saribakke ble satt opp isteden. Det er mer å lese om dette i «Øst i kroken» og litt vestover.

Videre fortsatte veien nordover til vi nå krysser til jernbanen som ble åpnet i 1882 og som ble en av de mest trafikkerte stasjonene på Østre linje.  

-115-

Rett ved siden lå «Slitugården» (Nordbygården) som sto ferdig i 1915. Den var ment som hotell i første omgang, men ble til en forretningsgård med forretninger i første etasje og leiligheter i andre og tredje etasje. I kjelleren var det bl.a. bakeri.

Omkring 1935 bygde Esso en håndpumpestasjon tvers over veien for Slitugården. Mens konkurrenten Jens Nygård som bodde i gården drev omsetning av russisk bensin! Denne bensinen kostet 16 øre pr liter og var 2 øre billigere enn Esso. Bensinen hette «Snee» og ble solgt på 16 liters kanner.

Videre fortsatte veien nordover mot Slitu og videre til Trøgstad. 

-116-


Kart fra 1817

-117-

Fra Trømborg til Susebakke

 

På veien fra Mysen til Rakkestad tar denne veien av østover ca. 500 meter sør for Trømborg kirke og ca. 100 meter sør for Kolshus. Der går veien til Susebakke. Først går veien gjennom «West Trønborg» (Vestre Trømborg) og videre forbi «Østre Trønborg» (Østre Trømborg). Litt lengere framme kommer en vintervei fra Trømborg inn fra venstre. Den har da passert Tromop, Trønberg plads og Volden.  

Så fortsetter veien på østsiden av åsen til vi kommer fram til et kryss der en vei kommer inn fra høyre, som sønnenfor munner ut i veien fra Trømborg til Rakkestad ved Finnstad. På denne veien passerer vi Neple, Søndre Ruud og Filtvethagen, før den munner ut i den nevnte veien. 

Rett etter Neple tar det av en vei, eller kanskje heller en sti eller en ridevei litt vestover og kommer forbi Søpler, Nordre Aas, Søndre Aas og Skollerud før den munner ut i veien fra Trømborg til Susebakke.

Litt lengre sør tar det av en ny vei som går forbi Nordre Ruud og Sviu, før den munner ut på veien fra Trømborg til Rakkestad omtrent ved Sviu skole. 

Tilbake til veien fra Trømborg til Susebakke. Vi fortsetter og kommer til Dynjan. Der går det en vei vestover og kommer forbi Søndre og Nordre Krysbye (Krosby), videre forbi Grasbakke og over en bekk i bunnen av dalen til Bredeg. Deretter kommer vi fram på hovedveien fra Mysen til Rakkestad, litt nord for Trømborg kirke.

Fra Dynjan gikk det også en sti østover inn til Dynjanhytta.

Vi fortsetter fra Dynjan nordover til Fjeldsmo. Derfra tok det av en vei vestover til Nordre Fjeld og videre sørover til Søndre Fjeld. Fortsetter vi videre sørover, kommer vi til Nordre Krosbye.

Men videre på hovedveien kommer vi forbi Tranmo og Saxelund før vi kommer til Øyerud, Lillengen og Bøltorp.

Derfra tok det av en sti til Krukerud forbi Bjørnebu og tilbake til Nordre Fjeld.

Videre fra Bøltorp kommer vi til Aasgaard. Derfra gikk det også en sti til Nauterud. Deretter gikk veien i mange svinger før den kom ned til Susebakke. Der var det et kryss ved Aasgaardsbraaten. Skulle man der østover, fulgte veien der Rustadelven et stykke og svingte til høyre og 

-118-

munnet ut i kongeveien ved Hallingstorp. Skulle man vestover, fulgte man Rustadelven og krysset den ved søndre Mysen.

Like før veien gikk over elva, tok det av vestover en mindre vei som nesten gikk opp til Skjørtvedt, og halvveis mellom Folkenborg og Rustadelven kom den ut på veien fra Mysen til Eidsberg kirke. Der lå det en skole. Videre gikk veien til Mysen i en skarp sving til høyre ved Urtegården og over Rustadelven, der hvor Kloppa er nå, og inn til Nordre Mysen. Ved Urtegården gikk veien ned til Mustorpdalen forbi plassen Myrdal og Bolungen og videre tilbake til Mysenveien. 

-119-


Kart fra 1817

-120-

Skofterudberget rundt, med en varde på det høyeste punktet

 

Vi kan starte ved Haugen like ved Rustad hvor det var et stort kryss. Østover kom man til Havnås i Trøgstad, sørover til Mysen, men vi tar veien nordover. Der kommer vi først til Søndre Skofterud, så til Nordre Skofterud. Veien fortsetter videre opp til Momarken, der tar veien nordover gjennom gården Langebrekke og fortsetter videre forbi Trara og fram til Torper. Ved Momarkenplads svinger veien nedover til Mysen, og passer Distriktsfengselet og plassen Sandem, videre til Bolungen, Nordre Mysen og derfra videre nordover til Søndre Opsal. Derfra en liten vei til Nordre Opsal og litt videre til Høitorp. Så tilbake til Søndre Opsal, for der fortsetter veien til Varhytta «Vardehytta» (Opsal) og tilbake til Haugen. 

-121-



Kart fra 1817


Mysen

Fra første halvdel av 1800-tallet var Mysen ingen by, men som en helt vanlig landsbygd med bondegårder og noen hytter eller husmanns- 

-122-

plasser. Det var først etter at jernbanen kom i 1882 at byen begynte å utvikle seg. 

Det var helst på de store gårdene at de trengte arbeidskraft eller i fossestryk der det var møller og sagbruk. I Eidsberg var det flere fosser og vi kan nevne: Rustad, Susebakke, Mustorp, Narvestad og Lekum som de største. 



Kart fra 1817

Fra Trømborg kirke til Eidsberg kirke «kirkeveien»

 

Rett nord for Østre Kolshus tar veien av vestover. Etter noen hundre meter tar en vei av sørover til Fossum som fortsetter videre til Nordre og Søndre Spestad og videre til Skukustad.

-123-

Tilbake på kirkeveien fortsetter vi vestover forbi Helledal før vi krysser en bekk og kommer inn i Eidsberg sogn. Litt vest for Skjervingen tar det av en sti eller ridevei nordover forbi det høyeste punktet i området, hvor det var en varde, og videre til Bjørnestad og videre til «Hobbel» Hobøl og ned på hovedveien fra Mysen til Rakkestad.

Tilbake på kirkeveien: Der kommer vi til Finnestad og videre til Haug. Der går det en vei nordover til Tangeland og Mortvedt. Ved Tangeland deler veien seg og fortsetter til Bjørnestad og Hobøl, videre til Ruud østre, forbi Kolstad og ut på veien fra Mysen til Rakkestad.

Tilbake til kirkeveien: Der passerer vi plassen Presteskogen før vi kommer fram til Eidsberg hovedkirke. 

Kart fra 1817

-124-

Fra «Mysi», Mysen til Moe-Market, Momarken


Vi starter fra gården Nordre Mysen og veien går litt nord-vestover. Vi kjører først gjennom gården «Rus», og det ser ut som at det var den veien vi i dag kaller Vandugveien, og var hovedveien til Momarken. Vi passerer plassen «Bolungen» før vi kommer til gården «Wandog» Vandug.

Rett etter Vandug kommer det inn en vei fra høyre som også kom-mer fra Mysen. Denne veien dreier helt nederst litt østover før den svinger til venstre før åsen og går gjennom gården Høytomt. Deretter fortsetter den nordover og passerer plassen Vandughytta og kommer deretter ut på Vandugveien.

Videre fortsetter veien nordover og passerer «Boelhytten», så forbi «Raadalen» og opp mot «Moe-Market, Momarken. Det er litt vanske-lig å se nøyaktig hvor veien gikk, for dette var før både Vandug-bakken, Travbanen og Høytorp fort hadde kommet.

Jacob Nicolai Wilse Hadde ikke så mye pent å si om datidens Momar-ked. Han hadde uttalt at det var en stor fest, som ofte begynte noen dager før markedet startet. Dit kom det bønder fra alle kanter, noen som skulle selge noe, og noen som skulle kjøpe noe. Det endte visst ofte med at mange kom pengelense hjem og svært fyllesyke.

Videre krysser den veien som kommer fra Brennemoen som går på det høyeste punktet over Monaryggen, videre fortsetter veien rett nord-over og krysser kommunegrensen mot Trøgstad. 

-125-

Kart nr 43 fra 1805

-126-


 

Fra Momarken - Langbrekke til Skrikerud i Trøgstad

Denne veien gikk nordover fra Momarken gjennom gården Langbrekke og videre som en dårlig vei til Brandsrud, som tydelig hadde sin viktigste vei fra Trøgstadveien. Fra Brandsrud gikk det videre en vei over Trøgstadgrensen til søndre, mellomste og nordre Skrikerud. Deretter videre nordover til gårdene Ruker og til Mansrud. 

-127-



Kart fra 1805

-128-

Fra Momarken via Langbrekke til Trara-Torper og Ulverud

Fra Momarken følger vi veien til Langbrekke, etter å ha kjørt gjennom tunet svinger vi sterkt mot øst og passerer plassen Helledahl. Deretter fortsetter vi nordover og krysser en bekk før vi kommer til Trara. Derfra er det tre muligheter. Nordover kan vi passere Trøgstadgrensen til Skrikerud, men vi fortsetter rett fram til nordre Torper. Derfra kan vi kjøre sørover, krysse bekken til søndre Torper. Men fra nordre Torper fortsetter vi også til bekken og følger den noen meter før vi tar av og kommer til plassen Ulverud. 



Kart fra 1805


-129-

Fra plassen Ulverud, via «Haugtomt», Høitomt, Til «Hollonne» Holone

 

Fra Ulverud kan man fortsette nordøst over krysse Trøgstadgrensen til Nygaard, men før grensen tar vi nå av sørøstover og krysser en bekk i bunnen av en dal før vi kommer fram til gården Høitomt. Derfra fortsetter vi sørover til Holone. 


Kart fra 1805


Holone, «Aasengen» Åsengen til «Waaler» Våler

 

Vi kjører først litt sørover før vi svinger nordøstover grensa til Åsengen. Fra Åsengen går det en vei nordover til plassen Foss. Mellom Åsengen og Foss ser vi en del av Hera vassdraget. Der ser vi 

-130-

flere sager og møller og tre demninger. Fra Åsengen fortsetter vi over elva til Våler. 


Kart fra 1805

Høyekroken

Fra Lekum til «Ledengsrud, Ledingsrud

Fra Lekum går veien nordover, vi kommer til et kryss hvor vi til høyre kommer til søndre Moen, men vi tar til venstre og krysser elva litt nord for Billitt. Ved plassen «Brenop» tar vi til høyre. Litt lengre fram kommer vi til et nytt kryss hvor vi til høyre kommer til «Hagen», men vi fortsetter svakt til venstre og kommer etter hvert til et kryss, hvor vi fortsetter rett fram. Til venstre ville vi kommet til Ruud. Vi fortsetter rett fram og kommer forbi «Hejen» og deretter til storgården «Ledengsrud», Ledingsrud. 

-131-


Kart fra 1805

-132-

Fra Ledingsrud til n. Torkilsrud - Kampenes

 

Ved Ledingsrud er det et kryss hvor vi tar til venstre og først kommer til søndre Wete og deretter til nordre Wete. Litt lengere framme tar vi av til venstre og passerer plassen «Hulbekk»? Derfra fortsetter vi på sørsiden av åsen til Torkilsrud. Fortsetter vi rett nordover kommer vi til Kampenes. Ved Kampenes kan vi fortsette videre nordover og komme inn i Askim, men vi fortsetter øst sørover og kommer forbi Tatafin og Knarterud og tilbake til n. Torkilsrud. 



Kart fra 1805

-133-

Tatafin - Knarterud - n. Wete

På Tatafin ser det ut til å ha vært to plasser. Sørover derfra kommer man først til nordre Knarterud og deretter til søndre Knarterud, videre derfra kommer man rett sørover til nordre Wete. 


Kart fra 1805

-134-

Nordre Wete, Gulberg, Halstvet, Skabben Lindhol og Nygård

 

Går man rett venstre fra nordre Wete kommer man til gården Gulberg. Nordover derfra kommer man først til nordre og deretter til søndre Halstvet. Rett sørover derfra kommer man først til Skabben og deretter til Lindhol, og helt nede ved Glomma, ligger plassen Nygaard. 


Kart fra 1805

-135-

Ruud, Aas, n. «Høije» Høie, Søreng og s. «Høije» Høie

 

Vestover fra Ruud kommer man til Aas. Derfra kommer man også nordvest over til Lindhol. Hvis man ikke svinger til venstre til Lindhol, men kjører nordover på vestsiden av åsen kommer man til «Kiøta» - Kjøta. Fra Aas og sørover kommer man først til nordre Høie, og deretter til nordre Søreng og søndre Søreng. Fra nordre Søreng går det en sti til plassen Sunnerud helt ute ved Glomma. Fra nordre Søreng går det så en vei østover til søndre Høie. 

-136-


Ledingsrud og nordover

Fra Ledingsrud gikk det en vei nordover nede i dalen på vestsiden av bekken. Etter at veien passerte bekken kom man først til «Fielbye» Fjellbu, og deretter til Berg. Derfra gikk det nærmest en sti til Hjelmark. Fra Belgen gikk det en vei nordover forbi plassen Løvås til plassen Frosterud, og en sti derfra til Sulerud. Men hovedveien fra Belgen gikk nok ut på hovedveien mellom Sulerud og Hjelmark. Fra 

-137-

Hjelmark gikk det en vei over bekken til Moen, og fra Moen gikk det en vei til Simensrud. 


Kart fra 1805

-138-


 


 

Kontakt oss

Klikk her for å gå til kontaktskjemaet

 Neste møte

:

ALLE MØTER ER UTSATT INNTIL VIDERE!